2. aug. 2016

Grand Finale i Hellas


Vi har hatt en perfekt avslutning på seilturen her i Hellas. Hellas ha absolutt alt man trenger for en vellykket seileferie. Kjersti har vært en fantastisk reiseguide og ledet oss i Paulus sine fotspor både i kjente trakter og litt utenfor allfarvei. I Karibien strekker historien seg noen hundre år tilbake, mens her i Hellas er det historiske bygninger og steder som går flere tusen år tilbake i tid - en spennende og annerledes ramme for seilturen.

Kjersti på Areopagos fjellet på samme stedet som Paulus stod for snart 2000 år siden. Mer om bakgrunnshistorien for stedene vi har vært finnes på Grace sin facebookside.

Det har blitt endel spaserturer for å se på gamle og falleferdige hus. Etter å ha brukt de siste to månedene på å krysse Atlanteren og Middelhavet, var det herlig å strekke litt på bena. 

Som her blant ruinene i Agoraen med utsikt til Akropolis. Her fant vi også ruinene til fengselet hvor Sokrates satt i fangenskap.

30 grader og sol stort sett hele tiden. Noen dager har det vært opp mot 40 grader. Favorittplassen blir da fordekket hvor det er litt trekk, selv når det er lite vind.

På vei mot verdens lengste hengebro. Man må kalle opp trafikkstasjon på VHF for å få tillatelse til å passere under broa og blir da anvist hvilket løp man skal bruke. Her ingenting overlatt til tilfeldighetene.

 Snarveien inn til Athen igjennom Korinth kanalen. Håndgravd 150 år gammel kanal som er 60 meter på det høyeste. En artig opplevelse.

I Hellas ligger man ofte med ankeret ute og hekken inn mot en brygge på land i koselige småbyer. En restaurant med Wifi er somregel like i nærheten.

Frokost på brygga i Kykladene - var overraskende lite båter i forhold til når vi seilte her nede i 2012.  

Det er lite som kan måle seg med å ligge på anker, som her  utenfor Ermioni. Utrolig fredelig samtidig som man  har absolutt alt mannskapet kan ønske seg innen rekkevidde.

Flott utsikt til frokost kaffen....

 ...og cafe med Internett forbindelse kun en svipptur med jolla unna. Anna har pakket sekken med PC og er klar for en time med  Te og Wifi på land mens skipperen handler ferske bakevarer og frukt for dagen.

Jentene har etterhvert blitt et drevent mannskap som tar utfordringene på strak arm. I Spetses var det fullt med seilbåter og store yachter, det var ikke plass verken ved brygga eller rom til å ligge på svai. Løsningen ble da  å legge ut anker i front og finne noe å binde oss fast til med akterenden. Konstanse og Kjersti tok utfordringen, tok jolla og knyttet et pålestikk rundt en ankerkjettingene til et av skipsvrakene som ligger i havna.

Da var det bare å bakke tilbake med tauet og binde det fast i akterenden på Grace, her lå vi trygt og godt hele natta.

Kanskje ikke den beste utsikten til morgenkaffen, men under stjernehimmelen var det ganske underholderne og kikke på fire store spøkelses-skip uten lanterner som fulgte etter oss i mørket.

 Sightseeing med hest og kjerre  for å spare på sightseeing kondisen til jentene.

Spetses i solnedgang fra hesteryggen.

 Favoritten var denne gangen også Hydra. Et kjent hippie sted fra 60 tallet.

Her er det ingen biler på grunn av de mange trange gatene.

Lå på anker i en bukt litt syd for Hydra (5 min med jolla eller vanntaxi) istedenfor å ligge som sild i tønne inne i havna. Med hundre meter med kjetting, kunne vi ankre opp på 25 meters dybde helt for oss selv ytterst i bukta og få litt Karibia følelse med bading og Wake Board kjøring Vi har hatt mange slike ankring-er det siste året. Denne atmosfæren er kanskje noe av det vi kommer til å savne mest når vi snart skal gå i land.


Hydra i kveldssol - denne restauranten har blitt rangert som en av verdens beste restauranter med utsikt.

 Jippi - her har de til og med Norsk Laks som vi ikke har smakt på en stund.


Morgentrim - tur til klosteret som ligger på toppen av Hydra. Klosteret ligger nesten 600 moh og det ble en litt lengre tur enn planlagt. Heldigvis hadde vi tatt med nok vann slik at vi fikk kompensert for væsketapet i 30+ grader og sol.

 På veien ned fikk Konstanse en velfortjent haik med noen muldyr.

De kjekkeste badeplassene fant vi denne gangen også på Hydra.

Favoritten er klippehopp fra 10-meteren. Konstanse hev seg utenfor så snart hun fikk anledning.

Anna i svevet, her kunne vi lett ha vært i ukevis.

Konstanse har også fått stått mye på Wake Board. Her er det ikke så mye svell som i Karibien, og det er dermed lettere å få fart på jolla til å dra Wake Board.

Etter å ha vært på Ioniske og Saronisk bukta dro vi ut på Kykladene og deretter Sporadene. På Kykladene og Sporadene blåser det mer enn Ioniske og Saroniske bukta. Vi ble liggende flere dager vindfast i Skopolos Town. Det blåste såpass mye at alle ferjer ble innstilt og havna ble etterhvert fylt opp av seilebåter som søkte ly for været mens sjøsprøyten stod over moloen.     

På anker i en grønn og fin  bukt på Skopolos, Her er det til og med grønnere enn Ryfylke, ikke akkurat det vi forbinder med Hellas. 

 Mamma Mia filmen er spilt inn på denne øya. Dette lille klosteret på toppen av klippen er kanskje et av de mest kjente lokasjonene fra filmen.

Selfie på vei mot toppen.

Konstanse nynner på "The Winner takes it all" på vei ned trappene.

En annen kulisse fra filmen, flotte strender - akkurat som i Karibien.



Vi hadde opprinnelig tenkt å legge båten igjen i Skopolos Town en liten uke og ta hurtigbåt inn til Thesalonika. Dette var før vi hadde oppdaget at ferjene kjørte som galne innenfor moloen og lagde svære hekkbølge og fullt kaos på brygga. Vi tok derfor ikke sjansen på å gå fra båten her. Bølgene fra ferjene var så store at noen av de mindre båtene vugget slik at mastene tok borti hverandre. Både salingshorn og instrumentering i toppen av masta ble ødelagt på flere av båtene. Grace er heldigvis såpass stor, tung og stødig at vi fikk ligge i fred. Men vi fikk vår fare share av problemer likevel. Først gikk hovedtoalettet tett. Har ikke hatt slike problemer siden vi var i Antigua for et halvt år siden. Etter to dager med staking og eddik var toalettet som nytt. Heldigvis er det mye Viktoria Secret parfyme ombord som gjør drittjobben litt hyggeligere. Når toalettet var friskmeldt, stoppet generatoren. En liten vannlekkasje i kjølevanns-pumpa hadde tatt knekken på start-releet. Med CRC spray fikk vi litt mer liv i releet, men ikke lenge nok til at vi klarte å lokalisere og fikse vannlekkasjen. Generatoren har gått som en klokke hele året, hele 1700 timer med generatorkjøring er det blitt for å holde liv i kjøleskap, fryseboks, autopilot, watermaker, vaskemaskin og aircondition siden vi forlot Norge for et år siden. Da får vi heller tåle litt klatt på slutten av turen.

Men uten generator, har vi ikke aircondition om natta og da blir det varmt på lugaren når temperaturen ute er mellom 30-40 grader.

Vi seilte derfor tilbake til Lavrion, en strekning på ca 120 nm, for å få tak i deler slik at vi kunne reparere generatoren. Første del var slør på en god bris, helt i henhold til værmeldingene - topp seileforhold.

De siste timene blåste det derimot mye mer enn hva værmeldingen tilsa, lange perioder med vind over 50 knop (full storm) og maksvind på 56 knop. Siste del seilte vi  lens med kun kutterfokk i 8-10 knop med bølger så store som vi ikke har sett siden kryssing av Atlanteren. Utrolig artig å se hvor rutinert og rolige mannskapet er blitt etter et år i seilbåt. Etterhvert som vinden økte, tok alle sikkerhetsselen på i cockpit som vanlig. Alt fortsatte sin vante gang ombord, selv om det blåste full storm og var krappe bølger  på 4-5 meter med litt sjøsprøyt inn i cockpit innimellom. Vi så derimot ikke en eneste seilbåt på hele turen, forståelig nok siden utleiebåtene ikke er utstyrt for seilas under slike forhold. Etter 14 timers seilas lå vi godt fortøyd til brygga i Olympic Marina i Lavrion.

Her gjorde vi et siste forsøk på å reparere generator, men måtte til slutt gi opp pga mangel på deler og verktøy. Dette får vente til vi kommer hjem til Stavanger. Etter å ha vært på seiltur i over et år, fristet det mer med noen dager på hotell enn å svette ombord i en trang lugar i 30-40 grader uten aircondition.  


Båten ble byttet ut med leiebil og hotell. Kjersti guidet oss innom Berøa på vei til Thesalonika. Her er det mange kloster som er bygd på toppen av noen spisse fjelltopper i granitt. Noen av munkene har til og med levd som huleboere i dette området.


Nå er det kjørevei frem til flere av klosterene.

Kjersti strekker hals for å komme med på selfien med Nonneklosteret som vi også fikk komme på innsiden av. På dette klosteret måtte de klatre opp i en lang stige på utsiden, men i 1930 ble det bygget en liten steinbro for å lette tilgangen. Et av disse klostrene er også benyttet i avslutnings scenen til James Bond filmen Octopussy.

Thesalonika var også en artig by med mye liv i gatene. Mange historiske plasser, kirker og ruiner slik at vi fikk enda mer god trim.

Under kirken er det en krypt med en gammel brønn
 I
Gamle ruiner....

...triumf buer..

...og kirker overalt i byen.


Hellas har vært en perfekt avslutning på turen. Her er det mye å komme tilbake til. Vi kan nok seile  mange år i dette området uten å bli mette. Har også møtt utrolig mange hyggelige folk underveis og spist mye god og variert mat.  For familieseiling er den Saroniske bukta og Peleponnes halvøya  vår favoritt. Kykladene og Sporadene er også flotte, men da må man være forberedt på perioder med mye vind og bølger og beregne endel havneligge på dager med mye vind. Vi har blitt anbefalt å legge turer til Sporadene og Kykladene om våren eller høsten siden vindene da skal være er roligere. Opprinnelig hadde vi også tenkt å seile ned langs kysten av Tyrkia, men ble anbefalt av andre seilere å holde oss borte p.g.a. krigen i Syria og urolighetene i Tyrkia. Her er det også utrolig mye spennende historie og vakker natur som ligger å venter på bedre tider. 

I morgen setter hele mannskapet seg på flyet tilbake til Stavanger mens Grace blir liggende igjen i Lavrion for å vente på frakteskipet hjem. Har ikke fått bekreftet dato for transporten enda, men regner da med at Grace ankommer Stavanger eller Bremehaven en gang i løpet av September. Skipperen må en liten svipptur til Hellas i forbindelse med lasting, og deretter blir det muligens en siste sjarmøretappe over Nordsjøen i løpet av høsten. 


23. juni 2016

Klar for familieseiling i Hellas

Omsider har vi Hellas i sikte den 19. juni etter å ha seilt 5380 nm på siden vi forlot de Britiske Jomfru Øyene for snart to måneder siden.

Turen fra Karibiern til Hellas gikk egentlig lettere enn ventet, eneste uhell var et mannskap som kuttet seg på en kjøkkenkniv ifb med matlaging og måtte ta et plaster på fingeren i noen timer. Det var en god investering å bruke mye tid på preventivt vedlikehold og planlegging på forhånd slik at alle ombord kan senke skuldrene og konsentrere seg om seileopplevelsen underveis. Da er både mannskap og skipper godt uthvilt og vi kan seile trygt uten å skade og uhell i allslags vær. Litt små-problemer har det dog vært, men ikke mer enn at det meste lett har blitt fikset underveis uten unødig opphold i havn.

Tusen takk til det utrolig trivelige mannskapet som har vært med på å seile Grace tilbake fra Karibien. En stor takk også til vær-ruterne i Commanders Weather og vår dyktige skipslege Jostein Førsvoll som har utstyrt Grace med et omfattende skips-apotek og alltid er tilgjengelig på telefon om det skulle være noe. Sist, men ikke minst, tusen takk til skipperens vakre og modige kone Kjersti som har tatt all jobben på hjemmefronten de siste to månedene (og blitt med på skipperens seiledrøm i et helt år selv om hun har vannskrekk).  Nå gleder skipperen seg til enormt til Jentene kommer ombord senere idag!!

 Etter tre hektiske dager i Levkas marina, er båten omsider klargjort for å ta ombord jentene igjen. 


Båten er vasket inne og utvendig, polering av dekk og overbygg, alle luker, skott og skap er åpnet for rydding og vasking, familieeffektene er pakket frem, sekkevis med skittentøy er vasket og strøket i tillegg til stor service på motor og generator. Ull og regntøy er stuet bort for en god stund og båten er bunkret opp med mat, frukt, drikke, diesel og vann, og pyntet til fest med det siste Norgesflagget i flaggboksen. Nå blir det bading og azurblått i varmt vann en liten stund til før kulda setter inn. Blir også spennende å se om det er noe som mangler når jentene kommer ombord....skipperen har en følelse av at noe er blitt borte underveis fra Karibien,  men vet ikke helt hva det kan være? 


Levkas marina imponerer, her finnes alt som trengs for en full makeover av  en båt som er preget av mange uker på havet med sjøsprut, sol og gastronomisk kokkelering i allslags vær. Selv om vi har seilt mye det siste året, har vi faktisk brukt mye mindre tid på seiling og mer tid på å ordne praktiske ting i havn og for anker enn forventet, som forøvrig er noe de fleste langturseilere erfarer. Da er det rene himmelen for skipperen å komme til en proff marina som Levkas etter å ha vært på tur et helt år. Men heldigvis er alt slitet på land uansett glemt så fort man kommer ut på havet.


Etter en lengre rundtur i et hyggelig byråkrati i Levkas samt fremlagging av kvittering for betaling av en regning på 29,35 euro i en Gresk bank, kan vi seile fritt mellom alle havnene i Hellas i et helt år...

..ihvertfall frem til 15. august. Da blir det enkleste veien hjem. GRACE bli derfor satt satt på et frakteskip til Norge mens mannskap og skipper flyr hjem.  

Vi har seilt 11700 nm  og slitt ut tre Norges-flagg siden vi forlot Stavanger for snart et år siden. Opplevelsene og høydepunktene er mange, men noen ting skiller seg ut. Det å være sammen med familien hele døgnet er definitivt det beste med langturen. Det betyr egentlig ikke så mye hva man gjør, selve seilturen er en kulisse for å tilbringe mye tid med familien.  Kryssing av Atlanteren på turen ned og tilbake var også en magisk opplevelse. Underveis har vi også blitt kjent med mange nye medseilere, som har tilført turen en større dimensjon. Vi vil helt sikkert møte flere av våre nye seiler-venner igjen når vi er tilbake. 

Skipperen har omsider fått hav-seilt ifra seg for en stund og ser frem til et mer permanent A-4 liv på Randaberg, kombinert med seilturer i vårt spektakulære, men dog litt kalde, nære farvann. Definisjonen på nære farvann inkluderer heldigvis nå både Skottland , Orknøyene og Shetland som ligger kortere enn 250 nm fra Stavanger. Det er jo seiltur på mindre enn 1,5 døgn.
Men først skal vi avslutte langturen med det beste av alt, familieseiling i varmt azurblått farvann + noen dager på Båt og Bibel på Furutangen.